Om delprosjektene
LONGTRENDS består av tre ulike delprosjekter som utforsker sosiale ulikheter i psykisk helse fra hvert sitt perspektiv.
Foto: Recool studio - Freepik
-
Delprosjekt 1
-
Delprosjekt 2
-
Delprosjekt 3
PSYKISK HELSE OG SOSIAL ULIKHET; VEIER, KRITISKE PERIODER OG KJØNN.
I dette delprosjektet undersøker vi hvordan endringer, overganger og valg gjennom livet påvirker utviklingen av sosiale ulikheter i psykisk helse.
Tidligere forskning har vist at sosial støtte kan beskytte mot utvikling eller forverring av psykiske problemer, men vi trenger mer kunnskap om hvordan og hvorfor. Vi har også begrenset kunnskap om hvilken rolle sosioøkonomisk bakgrunn har i denne sammenhengen. Vi ønsker derfor å undersøke hvordan ulike typer og nivåer av sosial støtte kan bidra til sosiale ulikheter i psykisk helse.
Mer presist undersøker vi sosiale ulikheter i psykisk helse fra 13 – 40 år – med fokus på å identifisere kritiske perioder, hvor en person er spesielt mottakelig for påvirkning fra omgivelsene. I tillegg undersøker vi hvordan sosial ulikhet i livsoverganger (bytte av skole, å flytte hjemmefra, bli forelder eller starte i arbeidslivet), helseatferd (inntak av frokost, fysisk aktivitet, røyking) og sosial støtte (foreldre og jevnaldrende) påvirker psykisk helse i voksen alder. Vi undersøker også hvordan slike sosiale ulikheter reproduseres over generasjoner (f.eks gjennom utdanningsnivå). Prosjektet har også et fokus på kjønnsforskjeller og om foreldreskap og arbeidsløshet gir ulike effekter på den psykisk helsen til kvinner og menn.
Illustrasjon: pch.vector - Freepik
FORSKERE
PSYKISK HELSE OG SOSIAL ULIKHET;
FAMILIE, SKOLE OG SAMFUNN
I dette delprosjektet bygger vi videre på delprosjekt 1 for å undersøke nærmere hvilken rolle familiestruktur, sosial tilknytning, sosial støtte og samfunnsengasjement har i sosiale ulikheter i psykisk helse.
Faktorer slik som strukturen og velstanden til familien man vokser opp i, utdanningsnivå og deltakelse i skole- og nærmiljø har betydning for utviklingen av sosiale ulikheter.
Over de siste tiårene har vi sett store endringer i familiesammensetting, og flere og flere ungdommer vokser opp i familier med enslig forsørger eller steforeldre. Moderne familier er derfor mer komplekse enn før. Tidligere forskning har vist at ungdom med skilte eller separerte foreldre opplever flere psykiske plager, får lavere karakterer og har mindre sannsynlighet for å fullføre videregående skole, enn andre ungdommer. Vi trenger mer forskning for å forstå for hvem, og under hvilke forhold skilsmisse skaper slike negative effekter.
Dette delprosjektet utvider forskningen ved å se på sammenhengen mellom familiebakgrunn, skilsmisse hos foreldre, resiliens og psykiske helseproblemer blant ungdom. Vi bruker også registerdata, noe som gir oss tilgang til informasjon om deltakerne har fullført videregående skole og foreldres utdanningsnivå.
Skole og lokalsamfunn har stor betydning for ungdoms psykiske helse, men også her finner vi sosiale forskjeller. Ungdommer som vokser opp i familier med høyere sosioøkonomisk status er tettere knyttet til familie, venner, skole og sosiale institusjoner, mens ungdom med lavere sosioøkonomisk bakgrunn i økende grad er distansert og isolert fra samfunnet. Det er sannsynlig at disse forskjellene bidrar til sosiale ulikheter i psykisk helse, men det er usikkert hvordan. Vi vil derfor bruke registerdata til å undersøke sammenhengen mellom økonomiske kår og psykisk helse i barne- og ungdomsårene.
Illustrasjon: pch.vector - Freepik
FORSKERE
PSYKISK HELSE OG SOSIAL ULIKHET; NASJONALE OG NORDISKE TRENDER MÅLEKVALITET OG GYLDIGHET
I dette delprosjektet utforsker vi trender i sosial ulikhet i selvrapportert helseatferd, psykisk helse og velvære blant nordiske ungdommer fra 1993 til 2018. Prosjektet bidrar også i å løse de metodologiske utfordringene i målingen av sosiale ulikheter ved å utvikle en nordisk sosioøkonomisk indeks over sosial ulikhet.
Selv om det er gjennomført noe forskning på feltet, vet vi lite om hvordan sosiale ulikheter i psykisk helse blant ungdom har endret seg over tid. Heldigvis gir HSBC studien oss mulighet til å følge endringene i ulikheter fra og med 1990-tallet i mer enn 30 land i Europa og Nord-Amerika.
For at funnene fra HSBC studien og andre undersøkelser skal regnes som gyldige, er vi avhengige av gode indikatorer på sosial ulikhet. Vi ønsker derfor å undersøke hvor sammenlignbare indikatorer brukt i tidligere forskning er over tid.
Denne kunnskapen vil vi bruke til å utvikle en ny måte å måle sosioøkonomisk status på, som er tilpasset nordiske land. Hvilke faktorer som gir gode indikasjoner på sosioøkonomisk status endres stadig, i takt med samfunnet for øvrig. Samtidig skiller indikatorer på velstand i de nordiske landene seg fra andre europeiske land. Vi må derfor utvikle indikatorer for de nordiske landene som tar hensyn til de kulturelle og økonomiske forholdene der. Dette er nødvendig for at forskningen skal gi mest mulig presise konklusjoner om hvordan sosiale ulikheter utvikles over tid.
Illustrasjon: pch.vector - Freepik