Om delprosjektene

I dette delprosjektet bygger vi videre på delprosjekt 1 for å undersøke nærmere hvilken rolle familiestruktur, sosial tilknytning, sosial støtte og samfunnsengasjement har i sosiale ulikheter i psykisk helse. 

Faktorer slik som strukturen og velstanden til familien man vokser opp i, utdanningsnivå og deltakelse i skole- og nærmiljø har betydning for utviklingen av sosiale ulikheter. 

Over de siste tiårene har vi sett store endringer i familiesammensetting, og flere og flere ungdommer vokser opp i familier med enslig forsørger eller steforeldre. Moderne familier er derfor mer komplekse enn før. Tidligere forskning har vist at ungdom med skilte eller separerte foreldre opplever flere psykiske plager, får lavere karakterer og har mindre sannsynlighet for å fullføre videregående skole, enn andre ungdommer. Vi trenger mer forskning for å forstå for hvem, og under hvilke forhold skilsmisse skaper slike negative effekter.

Dette delprosjektet utvider forskningen ved å se på sammenhengen mellom familiebakgrunn, skilsmisse hos foreldre, resiliens og psykiske helseproblemer blant ungdom. Vi bruker også registerdata, noe som gir oss tilgang til informasjon om deltakerne har fullført videregående skole og foreldres utdanningsnivå.

Skole og lokalsamfunn har stor betydning for ungdoms psykiske helse, men også her finner vi sosiale forskjeller. Ungdommer som vokser opp i familier med høyere sosioøkonomisk status er tettere knyttet til familie, venner, skole og sosiale institusjoner, mens ungdom med lavere sosioøkonomisk bakgrunn i økende grad er distansert og isolert fra samfunnet. Det er sannsynlig at disse forskjellene bidrar til sosiale ulikheter i psykisk helse, men det er usikkert hvordan. Vi vil derfor bruke registerdata til å undersøke sammenhengen mellom økonomiske kår og psykisk helse i barne- og ungdomsårene.