Publikasjoner
Siden blir oppdatert etter hvert som artikler fra prosjektet publiseres.
Foto: Racool studio - Freepik
Samlivsbrudd mellom foreldre og skolefrafall blant ungdommer
Tittel
Parental separation and school dropout in adolescence.
Forfattere
Kateryna Karhina, Tormod Bøe, Mari Hysing, Kristin G. Askeland og Sondre A. Nilsen.
Les sammendrag
Denne studien ønsket å kartlegge sammenhengen mellom foreldres samlivsbrudd og skolefrafall hos ungdommer, og undersøke mulige årsaker til denne sammenhengen.
Resultatene viste at:
- Skolefrafall, definert som ikke fullført VGS 5 år etter påbegynt utdanning, var mer vanlig hos ungdom med skilte/separerte foreldre (21 %) sammenlignet med ungdom med samboende foreldre 12%.
- Forskjeller i foreldres utdanningsnivå, husholdningsinntekt, helseplager, familiesamhold, og venneproblemer, kunne til sammen forklare 31 % av den høyere sannsynligheten for skolefrafall hos ungdom med skilte/separerte foreldre.
- Av den forklarte forskjellen i skolefrafall mellom gruppene, kunne 43% tilskrives forskjeller i foreldres utdanningsnivå, etterfulgt av husholdningsinntekt (19%), og helseplager (11%). Familiesamhold og venneproblemer forklarte en mindre del av forskjellen.
Denne studien fant at ungdom med skilte/separerte foreldre har dobbelt så høy sannsynlighet for skolefrafall enn ungdommer som bor med begge sine foreldre. Av den forklarte forskjellen i skolefrafall mellom gruppene, kunne mest tilskrives forskjeller i foreldres utdanningsnivå.
Siden foreldres utdanningsnivå ofte er etablert før foreldrene får barn og skiller seg, tyder resultatene på at noe av den høyere forekomsten av skolefrafall blant ungdom med separerte foreldre kan skyldes at de har foreldre med lavere utdanningsnivå, heller enn samlivsbruddet i seg selv. Da omlag 31% av forskjellene i skolefrafall kunne forklares av variablene inkludert i denne studien, viser funnene at sammenhengen mellom foreldres samlivsbrudd og skolefrafall i ungdomstiden er komplekst og sannsynlig påvirket av et samspill av flere faktorer enn de undersøkt i denne studien.
Samfunnsengasjement og unges psykisk helse
Tittel
Civic Engagement and Mental Health Trajectories in Norwegian Youth
Forfattere
Nora Wiium, Sara Madeleine Eriksen Kristensen, Elisabeth Årdal , Tormod Bøe, Margarida Gaspar de Matos, Kateryna Karhina, Torill Marie Bogsnes Larsen, Helga Bjørnøy Urke og Bente Wold
Les sammendrag
Tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom samfunnsengasjement blant unge og deres psykiske helse. I denne studien undersøkte vi om samfunnsengasjement hadde noe å si for hvordan unges psykiske helse utviklet seg over tid. Vi undersøkte også hvordan sosiodemografiske faktorer, slik som sosioøkonomisk status (SØS), kjønn og alder påvirket denne utviklingen. Utvalget bestod av 675 elever og studenter i alderen 16-22 år , som deltok i tre runder med datainnsamling i COMPLETE- prosjektet. Gjennomsnittsalderen var 18.85 år og 43 % av deltakerne var menn.
Resultatene viste tre ulike baner den psykiske helsen kunne utvikle seg innen: en gunstig utvikling, en middels utvikling og en mindre gunstig utvikling. Overraskende nok fant vi ingen sammenheng mellom høyere nivåer av samfunnsengasjement og den mest gunstige utviklingen i psykisk helse, sammenlignet med de andre banene. Likevel fant vi at de mannlige studentene og de studentene som rapporterte om høyere SØS hadde større sjanse for å følge den mest gunstige utviklingen i psykisk helse, sammenlignet med de andre banene. Det er mulig at funnene om samfunnsengasjement skyldes at målemetoden vår ikke klarer å fange den norske aktiviteten «dugnad». Samtidig antyder funnene om SØS og kjønn at det fortsatt er mer arbeid som må gjøres når det gjelder å vurdere og fremme faktorer som kan adressere ulikheter i psykisk helse ut i fra sosioøkonomisk status og kjønn.
Sosial støtte i ungdomsårene og depressivt humør som voksen
Tittel
Tracking of depressed mood from adolescence into adulthood and the role of peer and parent support: A partial test of the Adolescent Pathway Model
Forfattere
Magnus Jørgensen, Otto Robert Frans Smith, Bente Wold, Tormod Bøe og Ellen Haug
I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan sosial støtte fra jevnaldrende og foreldre i ungdomsårene påvirker sosialt betinget depressivt humør som voksen ut fra ulik sosial bakgrunn hos foreldrene.
Vi fant at hvor nær en person følte seg til foreldrene sine påvirket sannsynligheten for å oppleve depressivt humør som voksen. Denne effekten varierte avhengig av husholdningsinntekt, og effekten var kun tilstede for de med en husholdningsinntekt under gjennomsnittet.
Vi fant ingen sammenheng mellom aksept fra jevnaldrende i ungdomstiden og depressivt humør som voksen.
Studien viste også at sammenhengen mellom sosioøkonomisk status som voksen og depressivt humør som voksen kunne forklares delvis av depressivt humør som ungdom og foreldrenes utdanningsnivå.
Funnene tyder på at tiltak rettet mot å redusere forskjeller i husholdningsinntekt kan bidra til å redusere noen av de fremtidige negative effektene som lav nærhet til foreldre har på depressivt humør.
Disse funnene er viktige fordi de bidrar til vår forståelse av sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, sosial støtte og depressivt humør i et livsløpsperspektiv.
Søvn og skolefrafall
Tittel
Sleep and dropout from upper secondary school: A register-linked study
Forfattere
Mari Hysing, Børge Sivertsen, Sondre Aasen Nilsen, Ove Heradstveit, Tormod Bøe og Kristin Gärtner Askeland
Les sammendrag
Kort søvntid og søvnvansker har tidligere vist sammenheng med skoleprestasjoner og fravær, og vi ønsket å undersøke om søvn også var relatert til skolefrafall. Artikkelen benytter en registerkobling til Nasjonal Utdanningsdatabase for informasjon om gjennomføring av videregående skole, og informasjon om søvn er selvrapportert av ungdommene.
Funnene viste at det var høyere grad av skolefrafall hos ungdom med insomni og forsinket søvnfase. De som ikke gjennomførte videregående skole hadde også i gjennomsnitt kortere søvntid; et resultat av både lengre innsovningstid og mer våkentid på natten. I tillegg var det et større sosial jetlag, altså en forskyvning av søvntid i helgene hos de som ikke fullførte videregående skole.
Resultatene tyder på at søvnvansker kan være en viktig risikoindikator for frafall fra videregående skole. Forebygging av søvnvansker, tidlig identifisering av søvnvansker og passende oppfølging ved søvnvansker kan være viktig for å tilrettelegge for gjennomføring av videregående skole.